Pedagogisk grunnsyn omhandler den virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som ligger til grunn for vår pedagogiske virksomhet. Det vil si grunnlaget for vårt arbeid i barnehagen.
Vårt pedagogiske grunnsyn er inspirert etter Reggio Emilias tankegang. I Reggio Emilia ser man på mennesket som sosiale individualister. At barnet er født kompetent og har alle muligheter for utvikling i seg.
Vårt pedagogiske grunnsyn er inspirert etter Reggio Emilias tankegang. I Reggio Emilia ser man på mennesket som sosiale individualister. At barnet er født kompetent og har alle muligheter for utvikling i seg.
Vårt syn på Reggio Emilia
Reggio Emilia tar utgangspunkt i barns skapende ressurser og barns evne og muligheter til å utvikle sine ”100 språk”. Målsettingen er at barna skal få så mange innfallsmuligheter til et kunnskapsfelt som mulig. Vi vektlegger kultur og læring, gjenbruk, samspill med omgivelsene, barns medvirkning i egen hverdag og arbeid i prosjekter.
Pedagogikken må stadig fornyes og utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske endringer.
Synet på barns muligheter:
- Barn er kompetent i utgangspunktet.
- Barns læring skjer gjennom skapende arbeid og aktivitet.
- Barns allsidige utvikling av egne evner er målet. Et barn har hundre språk og de får anledning til å bruke dem alle.
Filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling i seg.
Personalets rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling og la barnet få utforske og tolke omgivelsene.
Pedagogikken må stadig fornyes og utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske endringer.
Synet på barns muligheter:
- Barn er kompetent i utgangspunktet.
- Barns læring skjer gjennom skapende arbeid og aktivitet.
- Barns allsidige utvikling av egne evner er målet. Et barn har hundre språk og de får anledning til å bruke dem alle.
Filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling i seg.
Personalets rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling og la barnet få utforske og tolke omgivelsene.
|
Personalets oppgave blir å utvide barnets horisont og gi dem så mange innfallsvinkler som mulig. Da må den voksne kjenne barnet godt og observasjon blir viktig. Vi må være i dialog med barnet og barnet må oppfattes som en medspiller i arbeidet. |
|
Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende, samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på. Det handler om voksne som er helhjertet tilstede, har tid til å se barnet og lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom: gjenstander og opplevelser som pirrer nysgjerrigheten, som ”provoserer” tenkningen og barnets refleksjoner.
Balansen mellom kunnskapsformidling og barnas egen utforsking må være tilstede.
I barnets miljø er det tre pedagogiske faktorer som påvirker utviklingen: de voksne, de andre barna og det fysiske miljøet. Det viktige er at det er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår utforsking, læring og utvikling. Det krever voksne som tør å ikke vite hvor ”veien ender” og som gir barnet tid og mulighet til å reflektere.
”Hvis et barn skal kunne velge må det kjenne til mulighetene”
Om vekselvirkningen mellom fantasi og vitenskap:
”Jeg tror ikke jeg kan fange kreativiteten, men jeg spionerer på den hver dag”
(sitat Paul Klee)-
Vi legger stor vekt på dokumentasjon og observasjon. Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden.
Balansen mellom kunnskapsformidling og barnas egen utforsking må være tilstede.
I barnets miljø er det tre pedagogiske faktorer som påvirker utviklingen: de voksne, de andre barna og det fysiske miljøet. Det viktige er at det er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår utforsking, læring og utvikling. Det krever voksne som tør å ikke vite hvor ”veien ender” og som gir barnet tid og mulighet til å reflektere.
”Hvis et barn skal kunne velge må det kjenne til mulighetene”
Om vekselvirkningen mellom fantasi og vitenskap:
”Jeg tror ikke jeg kan fange kreativiteten, men jeg spionerer på den hver dag”
(sitat Paul Klee)-
Vi legger stor vekt på dokumentasjon og observasjon. Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden.
Dokumentasjon - et middel til refleksjon og innsikt
Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og den pedagogiske praksisen. Målet med prosjektene er at barna stadig får økt kunnskap om det de gjør SAMTIDIG som de lærer seg både samarbeid med andre og noe om seg selv.
Tema for prosjektarbeidet bestemmes ikke i lang tid i forveien. Det tas utgangpunkt i ungenes interesser, i hendelser som skjer rundt dem, i dagliglivet og i verden. Prosjektet er ferdig når aktørene kjenner seg ferdig med det. Varighet av et prosjekt kan være alt fra to timer til to år. Et prosjekt kan lede til ti nye.
Pedagogisk dokumentasjon handler om å se, begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barnet er i stand til, uten at man har helt fastlagte rammer i form av forventninger og normer. Pedagogisk dokumentasjon er en prosess og kan være notater, lyd/videoopptak, foto, datagrafikk og sist, men ikke minst arbeidet som barna gjør.
Pedagogisk arbeid blir synliggjort gjennom dokumentasjon. Dokumentasjonen er også en prosess som blir et middel til refleksjon (av barna selv, personalet og foreldrene). Refleksjonene skal føre til økt innsikt om barnet, om hvordan det har det, hva det tenker, hvordan man kan legge til rette for utvikling. Dette er en arbeidsmåte der den overordnete tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet.
Synet på barn:
• Barn har 100 språk og må få bruke alle.
• Alle barn er kompetente.
• Barna må få lære seg å lære.
• Flere ulikheter gir flere muligheter til utvikling.
• Barns læring skjer gjennom lek, skapende arbeid og prosjekter.
• Kunnskap blir til gjennom samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente og aktive voksne.
• Barna må få delta og påvirke egen hverdag.
• Gi barna selvstendighetstrening og medbestemmelse i egen hverdag.
• Få stimulert nysgjerrigheten og oppmuntring til kreativitet.
Voksenrollen
• Veilede, inspirere og motivere barna
• Legge til rette det fysiske miljøet.
• Være i dialog og samhandling med barna.
• Aktive voksne som er tilstede.
• Gi barna muligheter til å utforske og tolke omgivelsene.
• Legge til rette for samhandling med andre barn.
• Ha kunnskap om og respekt for hvordan barn utvikler seg og lærer.
• Gi så mange innfallsvinkler som mulig til et kunnskapsfelt.
• Ta barnet på alvor, bruke tid til å se barnet og være helhjertet tilstede.
“Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt-om og om igjen- og vi gjør oss synlige for oss selv."
Hillevi Lenz Taguchi-
”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man” -Loris Malaguzzi-
Tema for prosjektarbeidet bestemmes ikke i lang tid i forveien. Det tas utgangpunkt i ungenes interesser, i hendelser som skjer rundt dem, i dagliglivet og i verden. Prosjektet er ferdig når aktørene kjenner seg ferdig med det. Varighet av et prosjekt kan være alt fra to timer til to år. Et prosjekt kan lede til ti nye.
Pedagogisk dokumentasjon handler om å se, begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barnet er i stand til, uten at man har helt fastlagte rammer i form av forventninger og normer. Pedagogisk dokumentasjon er en prosess og kan være notater, lyd/videoopptak, foto, datagrafikk og sist, men ikke minst arbeidet som barna gjør.
Pedagogisk arbeid blir synliggjort gjennom dokumentasjon. Dokumentasjonen er også en prosess som blir et middel til refleksjon (av barna selv, personalet og foreldrene). Refleksjonene skal føre til økt innsikt om barnet, om hvordan det har det, hva det tenker, hvordan man kan legge til rette for utvikling. Dette er en arbeidsmåte der den overordnete tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet.
Synet på barn:
• Barn har 100 språk og må få bruke alle.
• Alle barn er kompetente.
• Barna må få lære seg å lære.
• Flere ulikheter gir flere muligheter til utvikling.
• Barns læring skjer gjennom lek, skapende arbeid og prosjekter.
• Kunnskap blir til gjennom samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente og aktive voksne.
• Barna må få delta og påvirke egen hverdag.
• Gi barna selvstendighetstrening og medbestemmelse i egen hverdag.
• Få stimulert nysgjerrigheten og oppmuntring til kreativitet.
Voksenrollen
• Veilede, inspirere og motivere barna
• Legge til rette det fysiske miljøet.
• Være i dialog og samhandling med barna.
• Aktive voksne som er tilstede.
• Gi barna muligheter til å utforske og tolke omgivelsene.
• Legge til rette for samhandling med andre barn.
• Ha kunnskap om og respekt for hvordan barn utvikler seg og lærer.
• Gi så mange innfallsvinkler som mulig til et kunnskapsfelt.
• Ta barnet på alvor, bruke tid til å se barnet og være helhjertet tilstede.
“Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt-om og om igjen- og vi gjør oss synlige for oss selv."
Hillevi Lenz Taguchi-
”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man” -Loris Malaguzzi-
|
"Hvordan kommer det som finnes i hodet egentlig inn i hodet?"
- sitat barn- |